I en analys av mediemarknaderna i Norden under perioden 2018–2022 har en grupp bestående av forskare från de fyra nordiska länderna sett att intäkterna i hög grad samlas hos ett fåtal aktörer. Störst är telekomsektorn – det vill säga mobilabonnemang, surf och internetuppkoppling – som utgör marknadens viktigaste intäktskälla. Samtidigt domineras centrala internettjänster, som sökmotorer och sociala plattformar, av ett fåtal globala teknikföretag.
– Våra resultat visar att stora delar av de nordiska mediemarknaderna domineras av ett fåtal aktörer, särskilt inom telekom och centrala internettjänster. Det påverkar både hur intäkter fördelas och vem som har inflytande över information, säger Helle Sjøvaag, professor i journalistik vid universitetet i Stavanger.
Parallellt visar studien att traditionella medier som tv, radio och böcker i stor utsträckning hade återhämtat sig efter pandemin fram till 2022 och i flera fall åter visade tillväxt, medan dagspressen fortsatt hade fallande intäkter.
Koncentrationen kan vara viktig
Trots att det finns en del nationella skillnader mellan de nordiska länderna är det generella mönstret tydligt över landsgränserna – mediemarknaderna präglas av måttlig till hög koncentration. Finland framstår som den mest koncentrerade marknaden, medan Danmark har den lägsta koncentrationen. Norge och Sverige ligger däremellan.
Men forskarna pekar också på att den här koncentrationen fyller en viktig funktion. I små marknader krävs ofta stora aktörer för att kunna investera i journalistik, innehåll och infrastruktur – och för att stå emot konkurrensen från globala teknikföretag.
– Våra resultat visar att hög koncentration inte bara ska ses som ett problem, utan också kan vara en förutsättning för hållbara mediemarknader i små länder – förutsatt att den balanseras av effektiv reglering”, säger Morten Falch, docent vid Aalborgs universitet.
Tydlig reglering krävs
Forskarna pekar på ett växande behov av tydligare reglering av globala internetaktörer, bättre insyn i marknaden och ett bredare synsätt där även digital infrastruktur inkluderas.
– Framtidens mediepolitik kommer att behöva hantera en helt ny verklighet, där både intäkter och makt i allt högre grad samlas hos ett fåtal aktörer – samtidigt som ett väl fungerande mediesystem är helt avgörande för demokratin”, säger Mikko Grönlund, forskningschef på Finland Futures Research Centre vid Åbo universitet.
Sverige följer samma mönster
Den nordiska analysen ligger i linje med en tidigare rapport om den svenska mediemarknaden, som visar att även Sverige präglas av hög koncentration i de flesta delsektorer. Ofta domineras marknaderna av en eller två stora aktörer.
Den svenska rapporten visar också att globala teknikföretag har en stark ställning inom centrala digitala tjänster, medan traditionella medier i många fall står stabila.
– En av de mest intressanta skillnaderna mellan den svenska mediemarknaden och övriga nordiska är att Google skaffat sig en mycket starkare position här. Svenska annonsörer väljer att lägga betydligt mer pengar på sökordsmarknadsföring än vad deras nordiska kollegor gör, säger Tobias Lindberg, medieforskare vid Nordicom.
Läs mer: Studien “The political economy of networked media: The revenue and concentration of communication markets in the Nordics” av Helle Sjøvaag, Morten Falch, Reza Tadayoni, Mikko Grønlund, andTobias Lindberg är publicerad i den vetenskapliga tidskriften Nordicom Review som ges ut av Nordicom vid Göteborgs universitet.
Läs studien här: https://reference-global.com/article/10.2478/nor-2026-0006
Rapporten ”Communications, Media, and Internet Concentration in Sweden, 2018–2022” av Tobias Lindberg och Jonas Ohlsson är en del av The Global Media & Internet Concentration Project. Läs och ladda ner rapporten här: https://gmicp.org/wp-content/uploads/2026/03/Sweden-Report-GMICP-250320…;
Kontakt
- Helle Sjøvaag, professor i journalistik vid universitetet i Stavanger, telefon: +47 984 41 989, e-post: helle.sjovaag@uis.no
- Morten Falch och Reza Tadayoni, lektorer vid Aalborgs universitet, telefon: +45 99402510, e-mail: falch@es.aau.dk och reza@es.aau.dk
- Mikko Grönlund, forskningschef på Finland Futures Research Centre vid Åbo universitet, telefon: +358 44 594 7545, e-post: mikko.s.gronlund@utu.fi
- Tobias Lindberg, medieforskare på Nordicom, telefon: 076 618 13 02, e-post: tobias.lindberg@nordicom.gu.se
- Pressmeddelandet på danska
-
Techgiganter og teleselskaber dominerer mediemarkedet i Norden
En begrænset kreds af aktører dominerer en betydelig del af både indtægterne og den samlede indflydelse på de nordiske mediemarkeder. Det viser en ny undersøgelse fra Nordicom ved Göteborgs Universitet, som samtidig peger på, at koncentration kan være en forudsætning for, at små lande kan konkurrere globalt.
I en analyse af mediemarkederne i Norden i perioden 2018–2022 har en gruppe forskere fra de fire nordiske lande fundet, at indtægterne i høj grad er koncentreret hos et fåtal aktører. Størst er telesektoren – det vil sige mobilabonnementer, data og internetforbindelser – som udgør markedets vigtigste indtægtskilde. Samtidig domineres centrale internettjenester, som søgemaskiner og sociale platforme, af et fåtal globale teknologivirksomheder
– Vores resultater viser, at store dele af de nordiske mediemarkeder domineres af et fåtal aktører, især inden for telekommunikation og centrale internettjenester. Det påvirker både, hvordan indtægter fordeles, og hvem der har indflydelse over information, siger Helle Sjøvaag, professor i journalistik ved Universitetet i Stavanger.
Samtidig viser studiet, at traditionelle medier som tv, radio og bøger i høj grad havde genvundet styrke efter pandemien frem mod 2022 og i flere tilfælde igen voksede, mens avisbranchen fortsat havde faldende indtægter.
Koncentration på markedet kan være en fordel
Selv om der er nationale forskelle mellem de nordiske lande, er det overordnede mønster tydeligt på tværs af grænserne – mediemarkederne er præget af moderat til høj koncentration. Finland fremstår som det mest koncentrerede marked, mens Danmark har den laveste koncentration. Norge og Sverige ligger imellem.
Men forskerne peger også på, at denne koncentration har en vigtig funktion. På små markeder er der ofte store aktører for at kunne investere i journalistik, indhold og infrastruktur – og for at kunne stå imod konkurrencen fra globale teknologivirksomheder.
– Vores resultater viser, at høj koncentration ikke kun skal ses som et problem, men også kan være en forudsætning for bæredygtige mediemarkeder i små lande – forudsat at den balanceres af effektiv regulering, siger Morten Falch, lektor ved Aalborg Universitet.
Der er behov for tydelig regulering
Forskerne peger på et stigende behov for klarere regulering af globale internetaktører, bedre indsigt i markedsforholdene og en bredere tilgang, hvor også digital infrastruktur inkluderes.
– Fremtidens mediepolitik skal håndtere en helt ny virkelighed, hvor både indtægter og magt i stigende grad samles hos et fåtal aktører – samtidig med at et velfungerende mediesystem er afgørende for demokratiet, siger Mikko Grönlund, forskningschef ved Finland Futures Research Centre ved Åbo Universitet.
Læs mere: Studiet “The political economy of networked media: The revenue and concentration of communication markets in the Nordics” af Helle Sjøvaag, Morten Falch, Reza Tadayoni, Mikko Grønlund og Tobias Lindberg er publiceret i det videnskabelige tidsskrift Nordicom Review, som udgives af Nordicom ved Göteborgs Universitet.
Læs studiet her: https://reference-global.com/article/10.2478/nor-2026-0006
Kontakt
- Helle Sjøvaag, professor i journalistik ved Universitetet i Stavanger, telefon: +47 984 41 989, e-mail: helle.sjovaag@uis.no
- Morten Falch og Reza Tadayoni, lektor ved Aalborg Universitet, telefon: +4599402510, e-mail: falch@es.aau.dk og reza@es.aau.dk
- Mikko Grönlund, forskningschef ved Finland Futures Research Centre ved Åbo Universitet, telefon: +358 44 594 7545, e-mail: mikko.s.gronlund@utu.fi
- Tobias Lindberg, medieforsker ved Nordicom, telefon: 076 618 13 02, e-mail: tobias.lindberg@nordicom.gu.se
- Pressmeddelandet på norska
-
Techgiganter og telekom dominerer mediemarkedet i Norden
Få aktører står for en stor del av både inntekter og innflytelse i de nordiske mediemarkedene. Det viser en ny studie fra Nordicom ved Göteborgs universitet, som også peker på at konsentrasjon kan være en forutsetning for at små land skal kunne konkurrere globalt.
I en analyse av mediemarkedene i Norden i perioden 2018–2022 har en forskergruppe fra de fire nordiske landene funnet at inntektene i stor grad samles hos et fåtall aktører. Telekomsektoren – det vil si mobilabonnementer, datatrafikk og internettilgang – er størst og utgjør markedets viktigste inntektskilde. Samtidig domineres sentrale internettjenester, som søkemotorer og sosiale medieplattformer, av et fåtall globale teknologiselskaper.
– Våre resultater viser at store deler av de nordiske mediemarkedene domineres av et fåtall aktører, særlig innen telekom og sentrale internettjenester. Det påvirker både hvordan inntektene fordeles og hvem som har innflytelse over informasjon, sier Helle Sjøvaag, professor i journalistikk ved Universitetet i Stavanger.
Samtidig viser studien at tradisjonelle medier som TV, radio og bøker i stor grad hadde hentet seg inn etter pandemien fram mot 2022, og i flere tilfeller igjen viste vekst, mens avisbransjen fortsatt hadde fallende inntekter.
Konsentrasjon kan være viktig
Til tross for nasjonale forskjeller mellom de nordiske landene er hovedmønsteret tydelig: mediemarkedene er preget av moderat til høy konsentrasjon. Finland fremstår som det mest konsentrerte markedet, mens Danmark har det laveste konsentrasjonsnivået. Norge og Sverige ligger mellom.
Forskerne peker samtidig på at denne konsentrasjonen fyller en viktig funksjon. I små markeder er det ofte nødvendig med store aktører for å kunne investere i journalistikk, innhold og infrastruktur – og for å stå imot konkurransen fra globale teknologiselskaper.
– Våre resultater viser at høy konsentrasjon ikke bare bør sees som et problem, men også kan være en forutsetning for bærekraftige mediemarkeder i små land – forutsatt at den balanseres av effektiv regulering, sier Morten Falch, dosent ved Aalborg Universitet.
Behov for tydelig regulering
Forskerne peker på et økende behov for tydeligere regulering av globale internettaktører, bedre innsyn i markedet og et bredere perspektiv der også digital infrastruktur inkluderes.
– Fremtidens mediepolitikk må håndtere en ny virkelighet, der både inntekter og makt i økende grad samles hos et fåtall aktører – samtidig som et velfungerende mediesystem er avgjørende for demokratiet, sier Mikko Grönlund, forskningsleder ved Finland Futures Research Centre ved Åbo universitet.
Les mer: Studien “The political economy of networked media: The revenue and concentration of communication markets in the Nordics” av Helle Sjøvaag, Morten Falch, Reza Tadayoni, Mikko Grønlund og Tobias Lindberg er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Nordicom Review, utgitt av Nordicom ved Göteborgs universitet.
Les studien her: https://reference-global.com/article/10.2478/nor-2026-0006
Kontakt
- Helle Sjøvaag, professor i journalistik ved Universitetet i Stavanger, telefon: +47 984 41 989, e-mail: helle.sjovaag@uis.no
- Morten Falch og Reza Tadayoni, lektor ved Aalborg Universitet, telefon: +4599402510, e-mail: falch@es.aau.dk og reza@es.aau.dk
- Mikko Grönlund, forskningschef ved Finland Futures Research Centre ved Åbo Universitet, telefon: +358 44 594 7545, e-mail: mikko.s.gronlund@utu.fi
- Tobias Lindberg, medieforsker ved Nordicom, telefon: 076 618 13 02, e-mail: tobias.lindberg@nordicom.gu.se
- Pressmeddelandet på finska
-
Teknologiajätit ja teleoperaattorit hallitsevat Pohjoismaiden mediamarkkinoita
Pohjoismaiden mediamarkkinoilla muutamat toimijat hallitsevat suurta osaa sekä tuloista että vaikutusvallasta. Göteborgin yliopiston Nordicom-instituutin tuore tutkimus osoittaa samalla, että tällainen keskittyminen voi kuitenkin olla jopa edellytys pienten maiden kyvylle kilpailla globaaleilla markkinoilla.
Neljän maan tutkijoista koostuva ryhmä toteaa Pohjoismaiden mediamarkkinoiden analyysissa vuosilta vuosien 2018–2022 , että tulot keskittyvät pitkälti harvoille toimijoille. Kokonaismarkkinoiden selvästi suurin yksittäinen sektori on teleala, johon kuuluvat matkapuhelinliittymät, datapalvelut ja internetyhteydet. Samaan aikaan keskeisiä internetpalveluja, kuten hakukoneita ja sosiaalisen median alustoja, hallitsevat muutamat globaalit teknologiayritykset.
– Tuloksemme osoittavat, että suurta osaa Pohjoismaiden mediamarkkinoista hallitsee pieni joukko toimijoita, erityisesti telekommunikaation ja keskeisten internetpalvelujen aloilla. Tämä vaikuttaa sekä tulojen jakautumiseen että siihen, kenellä on valtaa tiedonvälityksessä, sanoo Stavangerin yliopiston journalistiikan professori Helle Sjøvaag.
Tutkimuksen mukaan perinteiset mediat, kuten televisio, radio ja kirjat, olivat vuoteen 2022 mennessä pitkälti toipuneet pandemiasta ja kääntyneet monin paikoin jälleen kasvuun. Sanomalehtiala sen sijaan jatkoi kamppailua laskevien tuottojen kanssa.
Keskittymisellä voi olla merkitystä
Vaikka Pohjoismaiden välillä on kansallisia eroja, kehityssuunta on rajojen yli samankaltainen– mediamarkkinoita leimaa kohtalainen tai korkea keskittyminen. Selvimmin tämä näkyy Suomessa, jossa markkinat ovat keskittyneimmät, kun taas Tanskassa keskittyminen on vähäisintä. Norja ja Ruotsi asettuvat näiden ääripäiden väliin.
Tutkijat korostavat kuitenkin, ettei keskittyminen ole yksinomaan kielteinen ilmiö. Pienillä markkinoilla suuret toimijat ovat usein edellytys sille, että journalismiin, sisältöihin ja infrastruktuuriin voidaan tehdä riittäviä investointeja ja että kotimaiset mediayhtiöt kykenevät vastaamaan globaalien teknologiayritysten kilpailuun.
– Tuloksemme osoittavat, että korkea keskittyminen ei ole pelkästään ongelma, vaan voi myös olla edellytys kestävien mediamarkkinoiden toiminnalle pienissä maissa – edellyttäen, että sitä tasapainotetaan tehokkaalla sääntelyllä, sanoo lehtori Morten Falch Aalborgin yliopistosta.
Selkeälle sääntelylle on tarvetta
Tutkijoiden mukaan globaalien internettoimijoiden sääntelylle on kasvava tarve. Samalla he peräänkuuluttavat nykyistä parempaa markkinoiden läpinäkyvyyttä sekä laajempaa tarkastelutapaa, jossa myös digitaalinen infrastruktuuri otetaan huomioon.
– Tulevaisuuden mediapolitiikan on vastattava täysin uudenlaiseen todellisuuteen, jossa sekä tulot että valta keskittyvät yhä enemmän harvoille toimijoille – samalla kun hyvin toimiva mediajärjestelmä on ratkaisevan tärkeä demokratialle, toteaa tutkimuspäällikkö Mikko Grönlund Turun yliopistosta.
Lue lisää: Artikkeli “The political economy of networked media: The revenue and concentration of communication markets in the Nordics” (Helle Sjøvaag, Morten Falch, Reza Tadayoni, Mikko Grönlund ja Tobias Lindberg) on julkaistu Göteborgin yliopiston Nordicomin julkaisemassa tieteellisessä Nordicom Review -lehdessä.
Lue artikkeli täältä: https://reference-global.com/article/10.2478/nor-2026-0006
Yhteystiedot
- Helle Sjøvaag, journalistiikan professori, Stavangerin yliopisto, puh: +47 984 41 989, sähköposti: helle.sjovaag@uis.no
- Morten Falch, lehtori, Aalborgin yliopisto, puh: +45 99402510, sähköposti: falch@es.aau.dk
- Mikko Grönlund, tutkimuspäällikkö, Tulevaisuuden tutkimuskeskus, Turun yliopisto, puh: +358 44 594 7545, sähköposti: mikko.s.gronlund@utu.fi
- Tobias Lindberg, mediatutkija, Nordicom, puh: 076 618 13 02, sähköposti: tobias.lindberg@nordicom.gu.se