Høstens nummer åpner på lederplass med å fundere over vitenskapeligheten i det å se fremover. Ettersom forskning bygger på data om det som har skjedd, er det nødvendigvis en tilbakeskuende praksis. Men nettopp ved å trekke en linje fram mot i dag, kan vi anta noe om – og mene noe velfundert om – kursen videre inn i fremtiden. Slik setter lederen også tonen for den neste utgaven av Norsk Medietidsskrift, et nummer viet i sin helhet til algoritmenes økende betydning for mediene.
Den første av dette nummerets tre artikler er skrevet av Katherine Duarte og Elisabeth Eide, og handler om hvordan journalistikken skal håndtere klimaspørsmålet i en tid der medielogikken gjør samspillet mellom forsker, journalist og publikum utfordrende.
Den neste artikkelen er skrevet av Linda Therese Rosenberg, som har utforsket hvordan nyheter formidles til barn i Aftenposten Junior. Hun viser hvordan barna virkelig blir tatt på alvor, samtidig som det er strategisk smart å forme morgendagens mediebrukere så tidlig som mulig.
Psykologene Kim Edgar Karlsen og Fanny Duckert står bak den tredje artikkelen, som tar for seg hvordan personer velger å håndtere presset som følger av å havne i medienes kritiske søkelys. Slik rører de også indirekte ved den etikken og uavhengigheten som tilliten til pressen til enhver tid hviler på.
Årets faste kommentator Hege Lamark utfordrer oss med ulike perspektiver på lokaljournalistikk, og om dette er noe som havner i forskernes blindsone. I tillegg presenteres en gjestekommentar av Lotta Johansson, som gir et spennende innblikk i hvordan begrepet "svenske tilstander" brukes i norske medier.
Balder Holm