Vårens nummer innledes på lederplass med spørsmålet om hvor grensene går for hva vi kan kalle medievitenskap. Mediene står midt i den omfattende digitaliseringen av samfunnet, og er derfor ikke lenger avgrenset fra andre områder på samme måte som tidligere. Dersom media er "alt", er det også "ingenting". Spørsmålet utfordrer hva medievitenskapen skal involvere seg med – og er dermed også avgjørende for hva som skal publiseres i Norsk Medietidsskrift.
Den første av dette nummerets tre vitenskapelige artikler er skrevet av Helle Sjøvaag, som undersøker mangfoldet av journalistiske kilder. Hennes funn viser at kildetilfanget har ulik profil i riksmedier, regionalaviser og lokalpresse.
I den neste artikkelen presenterer Roel Puijk og Elisabeth Urdal forskning på fenomenet sakte-tv der vi blir med på noe "minutt for minutt", og utforsker hvorfor seerne blir med på dette.
Til sist har Erik Knudsen, Magnus Hoem Iversen og Eirik Vatnøy tatt utgangspunkt i debatten om polarisering i den amerikanske valgkampen, og undersøker om man gjenfinner samme mønster hos norske velgere på høyre- og venstresiden.
Fra og med dette nummeret er Hege Lamark, dosent ved journalist-
utdanningen ved Nord universitet, fast kommentator. Hun åpner med å spørre om det går an å skrive seriøs forskning med a-endelser, eller om man må holde seg til normerte bokmålsformer for å bli tatt på alvor.