NYHET | 11 dec 2018

Norsk medietidskrift 4/2018

Norsk Medietidsskrift er klar med årets fjerde og siste utgave. Dette nummeret inneholder tre artikler som tematiserer ulike aspekter ved den omfattende og pågående digitaliseringsprosessen mediene gjennomgår. Hvordan fungerer omstillingen fra papiravis til "digitalt først"? Hva skjer med de små mellommenneskelige kontaktpunktene når digitale tjenester overtar? Og hvordan kan medialisering gripe både den historiske transformasjonen og studiet av samtidige fenomen?

Omslag Norsk medietidskrift nr 4, 2018Denne utgavens lederartikkel åpner med å markere at avisenes totalopplag øker for første gang siden 1997. I lengre tid har det vært nærmest en selvfølge å få nyhetene gratis på nett, men stadig flere blir tvunget til – eller venner seg til? – å betale for digitalt nyhetsinnhold. At opplaget øker, henger derfor sammen med at disse digitale abonnentene nå også teller med som "opplag".

Når historien skal skrives om de siste to tiårene, vil den handle om dramatiske redaksjonelle kutt og gradvis forvitring av samfunnsoppdraget. Men historien vil også handle om innovasjoner, nye formidlingsformer og nye interaksjoner med publikum.

Den første artikkelen tar for seg ett aspekt av denne omstillingsprosessen. Aina Landsverk Hagen, Ingrid M. Tolstad og Arne L. Bygdås skriver om endringen «Fra deadline til flowline: En trinn for trinn-analyse av reell endring i en norsk medieorganisasjon». I denne studien av Moss Avis benytter de aksjonsforskning til å utforske hvordan mentaliteten har forandret seg i overgangen fra papiravis til "digital først".

I den andre artikkelen har Lene Pettersen skrevet om «Digitalisering: Modernitetens flyttebyrå». Opprinnelig tok studier av medialisering utgangspunkt i hvordan fjernsynet påvirket publikum, men i dag går dynamikken mellom mennesker, nye medier og samfunn mye lenger. Dette merkes blant annet i hvordan de mange små, uformelle kontaktpunktene mellom mennesker forsvinner når digitale tjenester og sosiale medier overtar.

Den tredje artikkelen er skrevet av Malene Lie, og handler om «Mediers betydning i retrospekt: Medialisering som historisk transformasjon og studiet av samtidige fenomener». Her utforskes medialiseringsperspektivet når samfunnsendringer skal studeres. Hvordan reflekterer for eksempel eldre mennesker over sin mediebruk, og endringene denne bruken har gjennomgått i løpet av et langt liv?

Gjestekommentator er denne gagen Svein Brurås, som tar for seg medieutdanningens krevende balanse mellom teori og praksis. Bransjens rop etter mere praksis presser universitetene til å opptre mer som yrkesskoler. Samtidig reiser dette spørsmål om den akademiske teoriutdanningens verdi for morgendagens journalister.

Bonusmateriale er et essay av Lars Nyre og Gunnar Liestøl, som har skrevet om "Folkeopplysning på stranda med mobilen i handa". Her prøver de ut Liestøls app, som lar de som tar med seg smarttelefonen til Omaha Beach i Normandie gjenoppleve kampene slik de foregikk da krigen herjet.

 

Les Norsk medietidsskrift 4/ 2018 her

 

---

BALDER HOLM

Dela